Om fasting og irritabel tarm

13. februar 2023
Ida Marie Holm
Ida Marie Holm
Klinisk ernæringsfysiolog

At maten vi spiser påvirker IBS-symptomer, har nok de fleste som lever med IBS erfart. Men hva med når og hvor ofte vi spiser? Faste og det å spise færre måltider, har vært et populært tema det siste året. Flere mener at dette kan gi bedring i plager fra mage og tarm, men foreløpig finnes det svært lite forskning som støtter dette.

Mange har god effekt av å spise oftere

Erfaringsmessig har vi sett at mange med IBS har et måltidsmønster hvor det kan gå lang tid mellom måltider, og mange dropper frokosten. Disse får det gjerne bedre ved å gjøre justeringer i hvor lang tid det går mellom hvert måltid. Mange har faktisk hatt god nytte av å introdusere et frokostmåltid, i motsetning til en lengre nattfaste!

Illustrasjonsbilde

Antageligvis har både de som reduserer antall måltider og de som legger til måltider et par ting til felles. Det er sannsynlig at begge deler fører til at måltidene blir mer regelmessige (altså at de ulike måltidene kommer til omtrent samme tidspunkt hver dag).

I tillegg er det sannsynlig at begge deler reduserer småspising mellom måltider og på kveldstid. Dette stemmer i så fall godt med det vi vet at kan være nyttig ved IBS:

  • Regelmessige måltider (det vil si å spise de ulike måltidene til omtrent samme tid hver dag). Et måltidsmønster som kan passe for mange er frokost, lunsj, middag og mellommåltider etter behov.
  • Unngå å hoppe over måltider, eller la det gå for lang tid mellom hver gang du spiser. Et opphold på 3 – 5 timer mellom hvert måltid, vil være et godt utgangspunkt for de fleste.
  • Unngå å spise sent om kvelden

Illustrasjonsbilde mellommåltid

Forhåpentligvis vil vi få flere studier på faste og måltidsrytme ved IBS de neste årene. Hva de vil vise, er for tidlig å si noe om. For de fleste IBS pasienter som ellers er friske, er det ingenting i veien for å teste om færre måltider eller lengre nattefaste kan lindre IBS- symptomer. Bruk gjerne IBS-dagboken i appen for å se om endringene har effekt.

OBS: Ikke alle bør faste. Dette gjelder spesielt barn og unge, gravide og ammende, personer med undervekt, underernæring eller historikk med spiseforstyrrelser. Dersom du har tilstander som for eksempel diabetes, eller tar medisiner for blant annet blodtrykk eller hjertesykdom bør du også utvise forsiktighet. Vi anbefaler alltid å diskutere kostholdsendringer med fastlegen din eller annet helsepersonell.

Referanser:

[1]: National Institute for Health and Clinical Excellence. Irritable bowel syndrome in adults. Diagnosis and management of irritable bowel syndrome in primary care London: NICE, 2008.

[2]: Cozma-Petrut A, Loghin F, Miere D, Dumitraşcu DL. Diet in irritable bowel syndrome: what to recommend, not what to forbid to patients! World J Gastroenterol. (2017)

[3]: Clevers E, Nordqvist A, Törnblom H, Tack J, Masclee A, Keszthelyi D, Van Oudenhove L, Simrén M. Food-symptom diaries can generate personalized lifestyle advice for managing gastrointestinal symptoms: A pilot study Neurogastroenterol Motil. (2020)