Noba

De siste årene har det oppstått en debatt om bruk av tilsetningsstoffet karragenan i matvarer. I denne artikkelen ønsker vi å belyse temaet og se litt på forskningen bak.

Hva er karragenan?

Karragenan (E407) er et tilsetningsstoff dannet av rødalger og er bygget opp av to enkle sukkerarter. Karragenan inneholder minimalt med energi og har evne til å danne en gelélignende konsistens. Dette gjør at forbindelsen benyttes som fortykningsmiddel i matvarer og som erstatning for fett ved å binde vann og gjøre produkter mer saftig uten tilsetning av fett (1). For at et tilsetningsstoff skal bli godkjent av Mattilsynet må det først være godkjent av EU (EFSA; European Food Safety Authority), og bruken av ingrediensen må bl.a. ikke innebære en helserisiko (2). Karragenan er godkjent av både EU og Mattilsynet.

Bilde: Karragenan dannes fra alger

Debatten rundt bruk av karragenan

De siste årene har nye forskningsstudier satt i gang en debatt rundt bruken av karragenan i mat. Ulike musestudier angir at inntak av karragenan kan gi tilbakefall av betennelse i tykktarmen (hos mennesker er de vanligste kroniske betennelsessykdommene i tarmen Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, med fellesbetengelsen "IBD" (inflammatory bowel disease på engelsk, inflammatorisk tarmsykdom på norsk)), endringer i immunforsvaret og økt risiko for diabetes type 2 (3, 4). Forskerne bak flere av studiene mener dette skjer gjennom endring i tarmbakteriesammensetning. Forbrukerne har vært engasjerte, noe som har ført til at flere matvareprodusenter nå vurderer å stanse bruken av tilsetningsstoffet (5).

Bilde: Ulike varer med karragenan, som er lavFODMAP. Å skulle kutte disse varene kan være utfordrende på et allerede begrenset kosthold.

Studiene som er gjort er hovedsakelig musestudier. Det er flere utfordringer knyttet til dyrestudier. Flere av studiene er gjort på et lavt antall mus som ofte har fått høye doser av karragenan per kilo kroppsvekt sammenlignet med det mennesker får i seg gjennom mat. I tillegg har musene ofte fått tilsetningsstoffet i ren form eller i drikkevannet, og ikke som en del av en matvare slik mennesker gjør. Videre kan en ikke trekke direkte konklusjoner fra dyrestudier over på mennesker.

Riktignok er det dyrestudier som ligger til grunn når et akseptabelt daglig inntak (ADI) av tilsetningsstoffer bestemmes. Derimot bestemmes ADI utfra dosen som ikke viser å gi noen alvorlige effekter for den mest sensitive alvorlige effekten, og denne dosen multipliseres med en sikkerhetsfaktor (ofte 1/100) for å legge til en ekstra sikkerhetsmargin. På denne måten blir nivået av tilsetningsstoffet som er trygt å bruke i matvarer betraktelig redusert slik at en kan være trygg på å innta en mengde som ikke er skadelig (6). Det vil altså si at vurderingen for å godkjenne et tilsetningsstoff og beslutningen om å fjerne et tilsetningsstoff blir gjort basert på to ulike måter.

Det er få studier på effekten av karragenan som er gjort på mennesker. I en studie fra 2017 (3) ble 12 personer som hadde bedring av sin inflammatoriske tarmsykdom (remisjon) delt inn i to grupper; den ene gruppen på syv personer (tre droppet ut, fire fullførte) fikk kapsler uten karragenan mens den andre gruppen på fem personer fikk kapsler med karragenan. I den siste gruppen var det tre av fem som fikk tilbakefall av sin inflammasjon i tarmen.

Inflammatorisk tarmsykdom er en kronisk sykdom, og bedring av sykdommen er ofte tilstede i perioder og er forbigående. Det er derfor vanskelig å si om tilbakefallet for gruppen som fikk kapsler med karragenan er tilfeldig eller ikke. Studien hadde svært få deltakere og lav styrke (statistisk styrke forteller noe om sannsynligheten for å finne en effekt, og lav styrke kan gjøre at en finner en effekt som i realiteten ikke er der (7, 8)). I tillegg ble studien stoppet da forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant (statistisk signifikans oppnås når en tester ved hjelp av statistikk at resultatet er 95% sikkert, og at det kun er 5% sikkert at resultatet en har fått er tilfeldig), noe som kan forstyrre et reelt resultat dersom studien hadde pågått videre.

Resultatene i studien er basert på såkalte p-verdier som så vidt er statistisk signifikante (mer info om p-verdier: https://forskning.no/matematikk-om-forskning-samfunn/hva-er-p-verdi-og-hva-betyr-statistisk-signifikant/1321080). Denne måten å måle en forskjell på mellom to grupper er svært usikker når studien kun inneholder 12 deltakere (en p-verdi gir et sikrere resultat jo flere deltakere som er med i studien). I tillegg er det ikke spesielt verdifullt å kun bruke p-verdier alene for å si at det finnes en reell forskjell mellom gruppene (9)

Karragenan og IBS, og hva skal en gjøre i påvente på mer kunnskap?

Per dags dato finnes det lite eller ingen forskning på hvordan karragenan påvirker IBS. Ved IBS har en ikke inflammasjon i tarmen, og det er lite sannsynlig at karragenan vil gi inflammasjon. EFSA er i gang med en ny sikkerhetsvurdering av tilsetningsstoffet (10). Det er vanskelig å gi råd for hva en skal gjøre mens en venter på flere studier og mer kunnskap. Til nå finnes det for få studier med for sprikende resultat (på andre tilstander enn IBS) til at disse kan legge føringer for konklusjoner og anbefalinger.

Det må være opp til hver enkelt å velge om en skal være «føre var» eller ikke, men det å konsekvent velge bort produkter med karragenan for personer som allerede har et snevert kosthold, slik som ved IBS eller IBD, kan potensielt kan gi ernæringsproblemer og mangeltilstander. I tillegg er det viktig å ikke tilegne matvarer egenskaper vi ikke vet for sikkert at de har. Dette kan skape unødvendig matangst og frykt for å spise visse matvarer. For matvareprodusenter er det viktig å være sikker på at stoffer som eventuelt skal erstatte karragenan er et bedre alternativ (5).

Vi anbefaler å lytte til fagfolk og sine behandlere (lege og kliniske ernæringsfysiolog) når det gjelder råd om helse, kosthold og ernæring.

Referanser

1. Store norske leksikon. Karragenan (E407) 2019 [Available from: https://snl.no/karragenan_-_E407.

2. Mattilsynet. Godkjenning av tilsettingsstoffer 2013 [Available from: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/tilsatte_stoffer/tilsetningsstoffer/godkjenning_av_tilsettingsstoffer.11241

3. Bhattacharyya S, Feferman L, Tobacman JK. Distinct Effects of Carrageenan and High-Fat Consumption on the Mechanisms of Insulin Resistance in Nonobese and Obese Models of Type 2 Diabetes. J Diabetes Res. 2019;2019:9582714.

4. Martino JV, Van Limbergen J, Cahill LE. The Role of Carrageenan and Carboxymethylcellulose in the Development of Intestinal Inflammation. Front Pediatr. 2017;5:96.

5. NRK. Flere matprodusenter vurderer stans i bruk av populært e-stoff 2021 [Available from: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/flere-matprodusenter-vurderer-stans-i-bruk-av-populaert-e-stoff-1.15617224.

6. US Food and Drug Administration - Center for Food Safety and Applied Nutrition. Chapter II, Agency Review of Toxicology Information in Petitions for Direct Food Additives and Color Additives Used in Food. URL: https://www.fda.gov/media/72232/download Toxicological Principles for Safety Assessment of Direct Food Additives and Color Additives Used in Food1993.

7. Låg T. Statistisk svakhet er en utfordring i forskning 2018 [Available from: https://psykologisk.no/2018/08/statistisk-svakhet-er-en-utfordring-i-forskning/

8. Melby-Lervåg M. Å vurdere kvalitet på forskning: Se opp for de trøblete tre 2016 [Available from: https://utdanningsforskning.no/artikler/2016/a-vurdere-kvalitet-pa-forskning-se-opp-for-de-troblete-tre/.

9. Lysne V, Olsen T. Veiledende eller villedende? En simulert studie 2018 [Available from: https://www.ntfe.no/journal/2016/4/c-8/Veiledende_eller_villedende?_En_simulert_studie.

10. Authority EFS. Call for technical and toxicological data on carrageenan (E 407) for uses in foods for all population groups including infants below 16 weeks of age 2018 [Available from: https://www.efsa.europa.eu/en/consultations/call/call-technical-and-toxicological-data-carrageenan-e-407-uses-foods